Fødetilbud er en del av Norges beredskap

Av Lena Henriksen, politisk leder

I høst står beredskap på programmet under Jordmordagene. Det er et aktuelt tema, ikke bare fordi Norge må være forberedt på kriser og krig, men fordi beredskap også handler om hvordan vi organiserer samfunnet i hverdagen. God beredskap bygges gjennom at mennesker kan bo, arbeide og stifte familie der de ønsker. I Regjeringens totalberedskapsmelding er derfor «å sikre bosetting, god grunnberedskap og levende lokalsamfunn» løftet fram som den første strategiske prioritering for sikkerhet og beredskap. Helse og omsorg er definert som en kritisk samfunnsfunksjon. Den nasjonale helseberedskapsplanen skal bidra til at helse- og omsorgstjenesten kan forebygge, håndtere og gjenopprette nødvendige tjenester gjennom hele krisespekteret. Det betyr at helseberedskap handler om mer enn sykehusenes evne til å håndtere en storulykke eller en pandemi. Det handler også om å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester i hele landet, over tid og under skiftende forhold.

Et trygt fødetilbud betyr noe

Skal mennesker kunne bo, arbeide og etablere familie i hele landet, må de ha tilgang til grunnleggende tjenester. Et trygt og tilgjengelig fødetilbud er en slik tjeneste. Derfor trenger vi små og store fødeavdelinger og et tilbud som vurderes ut fra mer enn antall fødsler ved den enkelte institusjon. Reisetid, transportforhold og muligheten til å opprettholde lokal kompetanse er også viktige faktorer.

Situasjonen ved fødestua i Brønnøysund illustrerer utfordringene som kan oppstå når små fødetilbud legges ned eller stenges. I mars 2026 stengte Helgelandssykehuset fødestua for planlagte fødsler på grunn av mangel på jordmødre. Fødende på Sør-Helgeland må nå reise til Sandnessjøen, en strekning som kan ta over to timer og innebære to fergeturer. Behovet for fødselshjelp har imidlertid ikke forsvunnet. Etter stengingen er flere barn født i Brønnøysund fordi videre transport ikke ble vurdert som forsvarlig. Dette viser et sentralt beredskapsspørsmål: Hva skjer når en planlagt tjeneste fjernes, mens behovet fortsatt oppstår?

Saken har også aktualisert spørsmålet om hvem som skal være første kontakt når fødselen starter. Når lokale jordmødre som kjenner kvinnene ikke lenger har den rollen, svekkes en viktig del av samhandlingen mellom svangerskapsomsorg og akuttberedskap.

Desentraliserte tilbud må opprettholdes

En fødestue kan være liten målt i antall fødsler, men likevel ha stor betydning for beredskapen i et område. Den gir lokal kompetanse, bidrar til rekruttering og inngår i et viktig nettverk mellom kommune, ambulansetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

For å være forsvarlig må slike tilbud ha tilstrekkelig bemanning, klare kriterier for seleksjon og overflytting, gode samarbeidsrutiner og regelmessig trening. Beredskap handler nettopp om å ha kompetanse og kapasitet tilgjengelig før situasjonen oppstår og dette har de mulighet til å gjenopprette og videreføre i Brønnøysund.

Når framtidens fødetilbud planlegges, må det derfor tas hensyn til mer enn aktivitetstall. Reisetid, transportberedskap, lokal kompetanse, rekruttering og trygghet for gravide og familier må også inngå i vurderingen.

Skal levende lokalsamfunn være en del av norsk beredskap, må vi ta vare på tjenestene som gjør det mulig å leve hele livet der.